Egen fanfiction: Den som ler sist, kapittel 1.

Leses på eget ansvar, kan inneholde temaer som er for sterke for barn under 11 år.
Egmont og DC Thomson eier originale karakterer og steder, jeg har skrevet denne historien selv og setter pris på om den ikke blir kopiert. Inspirert av de kjære Wendy-bladene, men plottet og språket kommer fra Katarinas forskrudde og perverse hjerne.

Vanessa åpnet døren. Endelig her igjen. Hun hadde gått videre, til steder i nærmeste by som var litt villere og en anelse mer sofistikerte. Det var et under at Blu fortsatt sto så elendig kvaliteten på mat og drinker var. Eller kanskje ikke, siden det var lave priser, og alle som var for unge til å kjøpe sprudledrikke andre steder fikk tilfredsstilt sine behov her.
Nå, siden det var en glohet sommerdag, og alt for tidlig på dagen, var stedet rimelig folketomt, på nær et par bustete middelaldrende menn ved hjørnebordet og en søvnig og kvisete student med kladdebøker, kalkulator og et colaglass nesten like stort som en tønne. Vanessa kjente plutselig et stikk av medlidenhet med han som ikke hadde noen annen plass å øve på.
Bjellen plinget da hun steg inn. De to herrene så opp fra baconsmørbrødet med tydelig interesse og studenten satte colaslurken i halsen og begynte å harke. Vanessa skulle ønske hun hadde valgt å ha på seg noe annet enn den hvite tubetoppen og den lyseblå lårkorte shortsen, eller i det minste hatt en jakke hun kunne ha over. Allikevel gikk hun med målbevisste steg frem mot kassen, der en mismodig utseende servitrise med piercing i nesevingen sto og tørket av disken. Hun kremtet.
”Unnskyld meg.”
Servitøren vred opp den grålige kluten og kikket opp på henne under den hjemmeklipte panneluggen. ”Ja?”
Vanessa smilte. ”Jeg skulle likt å snakke med eieren.”
Et latterbrøl kom fra en av herrene ved bordet ”Hvem tror hun at hun er? Kom heller og sett deg her, snuppa.”
Damen bak disken kikket fortsatt skeptisk på henne. ”Du er vel ikke... sivil?...” Hun gjorde en avvergende bevegelse med hånden.
”Åh, nei, aldeles ikke!” sa Vanessa ivrig.
”Samma det, han er ikke her i dag uansett.” Servitøren gned halvhjertet på et glass.
”Kan du kontakte ham da? Det er noe jeg må snakke med ham om, og det er veeldig viktig…” Vanessa satte opp sitt søteste og mest desperate uttrykk.
”Okei, jeg antar at han liker å bli forstyrret” sa servitøren. Hun fisket frem en mobil, latet som om hun ikke så Vanessas hånd, men knepret et nummer inn på mobilen. ”Ja, hei, det er meg nede på Blu… det er en jente er som vil snakke med deg her. Hvem er hun?”
”Vanessa Chirurg. Si til ham at det haster og at jeg vil komme på besøk i kveld.”
”Vanessa. Vanessa Chirurg. Jeg er veldig lei for å vekke deg på denne måten, det er jeg virkelig… Jaså? Hun sier at hun vil snakke med deg… Mm, i kveld ja. Fint det, sov videre. ”Hun la på røret. ”Han sier at for deg gjør han gjerne et unntak i sitt fulle skjema (nesten uhørlig fnys fra Vanessa), og du kan komme i kveld.”
Vanessa gliste. ”Det var det jeg tenkte meg…” sa hun langsomt før hun spankulerte av lokalet ut til skuffede blikk fra mennene.

Vanessa var på vei ut. Håret hennes var fønet og tupert, aftensminken var lagt på i tykke lag og en lang strikkejakke skjulte den utringede sorte minikjolen. Moren hennes var antagelig ute og tilbød… personlig veiledning til en kunde på helsefarmen. Utrolig at hennes andre ekteskap holdt egentlig. Eller kanskje Vanessa en gang ville finne seg i at partneren hennes hadde flere andre på samme tid, så lenge hun følte at han elsket henne? Stefaren hennes, Andreas stakk hodet ut av døren, men han var det ikke noe fare med.
”Skal du ut nå?” spurte han og rynket pannen. Vanessa la hodet på skakke og smilte det flørtende smilet alle menn ble mo i knærne av.
”Jeg skal bare opp på kiosken en tur og kjøpe meg en muffins, jeg skal ikke ha noe kveldsmat nemlig.”
”Så klart er det greit, Vanessa” sa Andreas i en veldig forståelsesfull tone.
Vanessa kunne ikke la være å tenke at han hadde sagt det samme om hun hadde fortalt at hun skulle ut og kidnappe statsministeren.

Hmm... Hvem skal hun møte? Neste del blir lagt opp snart.