Egen fanfiction: Den som ler sist, kapittel 2.

Hun trippet opp den lange gruslagte veien på de høye stiletthælene. En kraftig vakt med morskt uttrykk stoppet henne. ”Hva har du her å gjøre?”
”Jeg skal på besøk til Herr Peterson. Du kan spørre ham selv.” sa Vanessa småsurt. Hun hadde ikke tenkt å sløse bort sjarmen på vakten når hun var lovet å slippe inn. Vakten ringte ham opp på en walkietalkie og litt skuffet åpnet han porten. Vanessa gikk langsomt opp mot den overdådige villaen. Hun kom inn og der satt Vibeke bak disken. Vibeke faktisk.
”Hei, det er meg, Vanessa, utrolig lenge siden sist, på Rosenhain, jeg var bare en liten fjortis da. Jeg er jo kusinen til Wendy, Gwendolyn Thorn, det store sprangtalentet. Husker du da du lærte oss voltige? ”Vibeke nikket.
”Rosenhain, mm.” Hun hadde det samme fraværende uttrykket i ansiktet. Vanessa følte lyst til å klaske til henne, selv om det ikke var Vibekes feil at hun og de andre ansatte hadde fri tilgang til små smilende piller.
”Vel, nå skal jeg inn til Sebastian, og det var, ehm, hyggelig å møte deg.”

På toppen av trappen var Sebastians store suite av et soverom. Vanessa ble hjertelig mottatt av Sebastian, like frisk og hovmodig som vanlig.
”Vanessa! Like vakker som alltid.” Han la armen rundt livet hennes og Vanessa kysset ham pliktskyldigst på begge kinn.
Sebastian så etter omstendighetene sunn og fornøyd ut. Håret hans, som fortsatt var like mørkt og langt var samlet i en hestehale og han hadde en satengvest over den bredsnippede skjorten. Rommet var i en salig uorden. Sengeteppet var krøllete, og det lå slengt et par dressjakker over stolene. En haug fotografier tøt utover det antikke skrivebordet og et tungt sølvaskebeger sto oppå noen mystiske utseende papirer. Hele rommet duftet tungt og søtlig.
Hun tok av seg jakken. Sebastian plystret lavt og øynene hans gled fra utringningen til de slanke lårene hennes under den korte kjolekanten.
”Hyggelig å se deg.” Ordene hans kom ut litt mer ladet enn det som var meningen. Han hentet en flaske med klart innhold og helte rikelig opp i to glass.
”Jeg er her for å snakke business. I fjor lovet du meg en platekontrakt. Hittil har jeg ikke sett snurten av den. På tide å holde det du lover?” Vanessas stemme dirret av undertrykt sinne.
”Så, så da. Ting tar tid, spesielt i denne bransjen her.”
”Det holder bare ikke. Du utnyttet meg, og hva har jeg igjen for det? Ingenting!”
”Jeg ville ikke si ingenting… Og at du ble utnyttet er ikke rette ordet heller… Heller å bruke sin feminine sjarm på å lokke til gratis platekontrakt fra en stakkars mann…”
Vanessa fnøs. ”Du sa at jeg hadde en utrolig stemme. Og det sa du lenge før det var noe mellom oss! Men du kommer kanskje til å trekke det tilbake nå?”
”Ro deg ned.” Sebastian strakte opp håndflatene. ”Jeg har bare litt dårlig med cash, og mye å gjøre. Jeg skal nok få fikset den plata di skal vi se…”
”Lite tid og penger? Jeg er en syttenårig alkoholelskende dropout, og til og med jeg klarer å holde bedre styr på pengene mine og avtalene mine enn det du gjør!” Den irriterte tonen til Vanessa var ikke til å ta feil av.
”Så skal jeg ordne det så fort jeg kan, da… Du må bare ikke tro at du er min eneste groupie, jeg vasser i gærne jenter.” sa Sebastian tilfreds.
Vanessa kikket ned på den urørte drinken. ”Nei, men ikke alle er like vakre, eller like målbevisste…”
”Sant nok.”
En kort stillhet spredde seg mellom dem.
”Kjenner jeg deg rett, begynner du vel å snakke om tjenester og gjentjenester nå.” sa hun plutselig.
”Alt har sin pris, frøken.” sa Sebastian enkelt.
”Så et gangbang med The Boyz?” snappet hun raskt tilbake.
”Vel, det er i alle fall en måte å få de gamle gutta samlet igjen…” Denne gangen valgte Sebastian å svare med samme mynt.
”Det er lov å drømme.” fnyste hun.
”Jeg trodde du var den typen jente som var til for å oppfylle menns drømmer.” mumlet Sebastian.
”Jeg måtte vært enda lengre nede enn det jeg er nå hvis jeg skulle gjort det med hele bandet.” Vanessa fikk frysninger.
Sebastian slo ut med armene. ”Det var du som foreslo det.”
Vanessa rynket på nesen.
”Men til saken… jeg har fortsatt de bildene av deg, og du blir 18 år veldig snart, så da får jeg ingen straff hvis de kommer ut… tilfeldigvis.” Sebastian smilte sleipt.
”Jeg har ikke noe annet å tilby enn kroppen min, jeg har ingen venner, ingen penger, ingen evner eller ingen støtte her, så har jeg egentlig noe å tape?” sa hun irritert.
”Du kan til og med tiltale meg som Wendy i sengen hvis du vil.” sa Vanessa og håpet at han ikke skulle plukke opp ironien i stemmen hennes.
”Ikke verst…” sa Sebastian langsomt og gliste drømmende. Heldigvis merket han ikke uttrykket av vemmelse i ansiktet hennes etterpå heller.
Vanessa sukket lett.
”Er det noe som plager deg? Du kan si det til Sebastian vet du, jeg er her for deg…” Hånden hans dvelte litt for lenge på låret hennes.
Vanessa vred seg litt unna. ”Nå er det en ting som plager meg her, og det er deg!”
”Over til kusinen din, hvordan står det til med henne da?” Sebastian trakk hånden tilbake og skiftet emne.
”Jo da, hun stortrives. For femtende gang har Wendy klart å finne den store kjærligheten.”
”Skikkelig søt jente det der.” sa han langsomt.
”For å gjøre inntrykk på frøken Thorn, må du bli litt mer straight edge.” bemerket Vanessa.
”Og det sier du, som røyker alt du kan få hendene i?” parerte Sebastian.
”Vi snakker om deg, ikke meg her. Og jeg er på god vei til å slutte. Du skjønner hva jeg mener. Hvis hun kan få en veltrent, velstelt og veltalende ung mann mellom atten og tjue år, eller en noe foreldet popstjerne med sans for psykedeliske skjorter og snusk, som forresten nærmer seg tretti?” Vanessa lente seg frem over bordet og nappet lett i den nyanlagte barten hans.
”Og kvitt deg med pornomustasjen, jeg vet at hun ikke er særlig begeistret for en herre med bart.” Egentlig ønsket hun ikke at Wendy skulle falle i hans klør, men hun tenkte at for å la Sebastian få viljen sin, måtte hun lære ham triksene som skulle til. Wendy var så egenrådig uansett at hun fikk guttene hun ville, ikke omvendt.
”Puss tennene minst to ganger daglig, kom med blomster til henne, ikke vær for innpåsliten, skaff deg mokasiner og andeler i et fint aksjeselskap, gå på filmene HUN vil se, bruk en god cologne(hun liker forresten de som minner om sjøluft), still opp på alle hestestevnene hennes, få venninnene hennes til å begjære deg, stuss håret og tilby deg å gå arm i arm med henne når dere er ute. Og ikke glem å bli venn med foreldrene hennes, si at hun har et fjes vakrere enn de syv underverkene til sammen og lovpris Dixie.” Vanessa trakk pusten.
”Det… det var ikke lite.” Sebastian fikk en tenkenyve i pannen.
”Om ikke annet kan du jo tilby en henne en cd-deal, det finnes alltid en liten ting som heter autotune, vet du.” Den ene munnviken til Vanessa trakk seg langsomt oppover.
Sebastian svarte ikke, bare sopte noen kvitteringer ned i en arkivskuff og traff hånden gjennom hestehalen.
”Jeg har sagt mitt. Dette er siste advarsel!” Hun slamret det fulle glasset ned på skrivbordet og noen dråper plasket over kanten for å renne langsomt ned på bordflaten.
”Du vet like godt som meg hva vi avtalte. Spillet ditt lurer ikke meg!” Vanessa nappet til jakken og trampet ned trappen. Sebastian skyndte seg ned etter henne.
”Bare ha litt tålmodighet, så kan du komme tilbake til meg i studio.” Han tryglet nesten.
”Det jeg vil ha, er kontrakten du lovte meg, sort på hvitt!” Vanessa forsvant ut gjennom utgangsdøren.
Vakten kikket på henne med et ekkelt flir. ”Burde ikke være så høy i hatten, frøken Nesevis. Vet du ikke hvem du har med å gjøre?”
”Det er akkurat det jeg gjør, og nesevis kan du være selv” svarte Vanessa og gikk så raskt hun kunne med de høyhælte skoene.

”Så lang tid det tok…” sa Andreas og kikket bekymret på Vanessa.
”Ja, det var kø i kiosken.” sa Vanessa og smatt opp trappen, uten å forklare at hun måtte ha stått i kø i omtrent en time.
Soveromsdøren hennes gikk igjen med et kraftig smell. Vanessa sank ned på gulvet ”Faen!” klynket hun. Hvis ikke hun fikk tak i de bildene kunne det være ute med henne. Var det ikke typisk at det svinet kunne få henne til å fremstå som synderen i denne situasjonen? Det klassiske hore- og madonnakomplekset. Hun kunne se det for seg.
”Ja, altså hun prøvde altså å bestikke meg ved å strippe for meg og sende meg avslørende bilder. Jeg gjorde mitt beste for å stå i mot, men hva skal en stakkars mann gjøre når han blir forført? Det ble vanskeligere og vanskeligere å si nei.” kunne Sebastian si mens han ristet litt på hodet.
Familien kom til å se misbilligende på henne og hun ville bli det svarte får. Igjen. De kom til å skamme seg over hennes handlinger og hun ville sitte med mer tomhet, som opprettholder den vonde sirkelen. Da ser alle på meg, men ingen av de rette grunnene. Til og med Ingrid hadde holdt godt nok styr på seg selv til å klare å holde seg unna den slags skandaler. Vel, nå hjalp det vel på situasjonen at hun hadde vokst opp generasjoner før Youtube og Myspace.
Det eneste som kunne forbedre seg, var karrieremulighetene. Hvis det var den retningen hun ønsket å ta, ville det strømme inn tilbud om å delta i ”3jenter, 8menn, 1furutre.” og lignende voksenfilmer. Hun hadde jo alltid drømt om et liv på lerretet. Bare så synd at selv om mange hun kjente så på slike filmer, var det få som innrømte det, så det var ikke en lett vei til berømmelse. Hvordan kunne hun holde seg flytende?
Banking på døren. Vanessa strøk bort mascaraflekkene fra under det ene øyet og trakk på seg sitt nøye innøvde milliondollarsmil før hun låste opp døren igjen. Det var Andreas.
”Er det noe i veien? Du så opprørt ut når du kom inn. ”
”Neida! Jeg har bare så utrolig vondt i hodet, så jeg har tenkt å ta en hodepinetablett og legge meg.” fortsatte hun i en så lett tone som mulig.
”God natt da.” sa Andreas vennlig
”Mhm, natta. Og det var ikke noe galt.”
”Sett bort ifra at livet mitt er så godt som over…” la hun til etter han hadde gått.