lørdag 24. november 2007

En kjapp introduksjon

Hei, jeg heter Katarina Vinter og er en Wendy-avhengig. Du har aldri hørt om en før? Vel, jeg meldte meg på Avhengige Anonyme, rakte opp hånden og sa akkurat det. "Hei, jeg heter Katarina Vinter og er en Wendy-avhengig." Det ble stille. Pinlig stille. Jeg så ned og stakk hånden i vesken for å kjenne etter at Wendy-spesialen jeg alltid har der, bare for sikkerhets skyld, fortsatt lå på plass. Det gjorde den. Jeg kunne kjenne blikkene på meg. Så kom latteren. Jeg tuslet hjem, og bestemte meg for ikke å komme tilbake.

Alder: Jeg er en kvinne i min beste alder.

Hvordan denne besettelsen ble startet: Jeg var et fremmelig barn, som elsket å lese, spesielt om hester. Derav betegnelsen lesehest. Jeg så et blad i hyllen, med en jente og en hvit hest på forsiden. Idyll. Jeg kikket opp på faren min med store øyne og tagg og ba. Svaret var nei. Jeg lenket meg fast i hyllen og ropte at jeg ikke gikk herifra før jeg hadde bladet i hånden. Og så var jeg hektet. Jeg kan takke Vanessa for at jeg fortsatte å lese Wendy. Det var en periode jeg sluttet å lese Wendy pga lite penger, men nå har jeg kjøpt det i mange år igjen. Denne bloggen ble inspirert av 1bruce1 på Livejournal.

Topp 5 8 favorittkarakterer:

8. Hun læreren som er den eneste som ikke liker Bianca, men ser igjennom henne og ser at hun er egoistisk og en elendig skuespiller. Når jeg tenker meg om, liker jeg flere av lærerinnene i Wendy. Fru Braun som legger merke til at det faktisk er Wendy som er sur og spydig mot Vanessa og hun som kom med den klassiske kommentaren om youghurten.
7. Gunnar. Morsom, fornuftig, en god far og en karakter som virker troverdig.
6. Fru Poelmann. Hun er fantastisk. Den perfekte sosiopatiske hurpe og skurk, samtidig som hun også gjør enkelte gode ting. Jeg synes noen ganger at hun er for slem, men skulle jeg vært en kjeltring i Wendy, ville jeg vært henne.
5. Flavio. Jeg liker ham bedre enn da jeg begynte å lese bladet. Han er snill, morsom, dyktig uten å være irriterende og den perfekte gutten for Vanessa.
4. Lothar Immel. Ah, gentlemannskurken. Han er utrolig interessant selv og får virkelig frem dramaet mellom de andre karakterene også.
3. Angela. Endelig en jente som har sterke meninger, hører på hardrock og ikke smiler 24/7.
2. Kari. Hun er søt, hyggelig og en troverdig tenåring. Motsa jeg meg selv nå?
1. Vanessa. Ingen over, ingen ved siden. Hvis du i det hele tatt trenger en forklaring: Hun er spennende, sympatisk, troverdig og rett og slett fantastisk.

5 karakterer på bånn:

5. Sebastian. Han virket alltid litt creepy og talentløs på meg. Jeg er sikker på at han og bandet spilte klissete boybandsanger og bare fikk fans på grunn av utseendet.
4. Oliver. Rett og slett irriterende. Han er ikke morsom i det hele tatt, så det skulle han overlatt til Flavio. De platte påfunnene hans er bare teite. Jeg må innrømme at forholdet til Sara var litt søtt.
3. Wendy. Hun er kjedelig perfekt og irriterende selvrettferdig og dobbeltmoralsk.
2. Ingrid. Hun er omtrent aldri grei mot datteren sin, enten er hun kontrollerende eller så gir hun totalt blanke i å bry seg om og å oppdra Vanessa. Jeg har hatt mistanke om at hun er en skikkelig maneater.
1. Bianca. Hun er som Wendy, minus talentet. Hun er sutrete, fordomsfull, dum, uten noe som helst interessant personlighet og er stadig frekk mot Vanessa og Angela. Hun mangler sjarmerende kvaliteter og et liv utenom Wendy.

Hva jeg liker å lese: Alt som omhandler Vanessa selvfølgelig, alt med forelskelse, alt med krangler og hurpete mennesker/sosiopater under opplæring, alt med familiehygge, alt hvor folkene virker genuine og ikke fullt så feilfrie, og ikke minst alt som er så urealistisk at det blir tåpelig. Selv om jeg leser Wendy mest for dramaet, ikke hestene, elsker jeg alt med føll. Synes bare det er så koselig og skjønt.

Hva som kjeder meg å lese: At Wendy vinner, er flink i alt hun foretar seg og er likt av alle. Snork. Selv om western kan sikkert være gøy for de som driver med det, har jeg alltid synes det har vært kjedelig å lese om. Så stevner. Og western. Westernstevner spesielt.

Og så må jeg bare inkludere:

5 8 eksempler på sann kjærlighet(i min mening):

1. Flavio/Vanessa. Kan jeg kalle det Flanessa? Vanessa trenger en god gutt som Flavio og de har fantastisk kjemi.
2. Jürgen Loders/Kristine. Så søtt og koselig. Det er ikke slutt på kjærligheten fordi man blir gammel.
3. Wendy/Mark. Klassisk Wendy. De fortjener hverandre.
4. Jeremy/Vanessa. Han er en god gutt som liker samtidskunst. Vanessa bryr seg også virkelig om han og jeg tror de kunne gått veldig bra hadde han gitt henne en sjanse til. Det sier litt når jeg godtar et par som ikke er Flanessa.
5. Jerry/Wendy. Så canon og jeg liker kjemien mellom de to.
6. Gunnar/Helga. Gunnar passer sammen med ganske mange kvinner, men Gunnar og Helga er veldig koselig, et forhold som kommer til å vare.
7. Bianca/Jens. Ta rotta på hverandre, vær så snill. Slu Jens og feige(og her også naive!) Bianca var et par utenom det vanlige.
8. Tanja/Jerry. Jeg liker kjemien mellom de to. De er forskjellige, men allikevel like.

5 par som går nedenom og hjem:
1. Flavio/Annika. Har bare lest om det på den tyske nettsiden, men jeg er villig til å starte en gerilja mot alt som strider mot Flanessa.
2. Franz /Alexa. Med så mye krangel og tid fra hverandre bærer det snart mot skilsmisse.
3. Lars/Emily. Det kom ut av ingensteds, og kommer aldri til å vare.
4. Flavio/Natalie. Grr. Se grunn 1.
5. Wendy/Robin. Det kom aldri til å gå. Jeg fikk rett.

Redigert 1. 8. 08. Jeg la til et par favorittt-karakterer og forhold.